tirsdag 16. desember 2014

Jeg ser
Analyse


Jeg ser på den hvite himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.


Dette er altså verden.
Dette er altså klodenes hjem.


En regndråpe!


Jeg ser på de høye huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.


Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.


De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.


Jeg ser på de velkledde herrer,
jeg ser på de smilende damer,
eg ser på de lutende hester.


Hvor de gråblå skyer blir tunge.


Jeg ser, jeg ser...
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig…


Av: Sigbjørn Obstfelder









ANALYSE


I første og sjuende strofe har alle de tre verselinjene like mange stavelser. Ellers i diktet er mønsteret forskjellig. Diktet har til sammen ni strofer med antall verselinjer: 3-2-1-3-2-1-3-1-3. “Hvor de gråblå skyer blir tunge”: bryter ut med 3-2-1 mønsteret og rytmen. Dette tror jeg kanskje Obstfelder gjør for å poengtere den siste strofen.


”Hvor de gråblå skyer blir tunge.
Jeg ser, jeg ser...
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt...”


Jeg mener første strofe beskriver verden kosmisk; alt som mennesket ikke har skapt. Jeg tenker temaet i diktet kan være for eksempel angst. Det å se opp mot himmelen beskriver dette. Hvor det føles ut som at hovedpersonen har lett for å se i trange baner. I diktet er det brukt mye adjektiv som gjør at man får en detaljert beskrivelse om hvordan verden ser ut gjennom øynene til en person med angst.


Jeg tenker temaet i dette diktet er angst, fremmedfølelse og frykten for ensomheten. Angst har jeg forklart tidligere i analysen. Jeg tenker et eksempel på “fremmedfølelse” kan være “Dette er altså jorden”. “Frykten for ensomheten” går igjen flere steder i diktet. For eksempel: “Jeg ser på de velkledde herrer”.


Jeg tror budskapet i “Jeg ser” kan være at mennesket må forandre seg. Eller at enkelt mennesket må tilpasse seg fellesskapet. For eksempel “Detter er altså mennesket hjem” og “Jeg er visst kommet på feil klode”.

Jeg har også funnet en metafor.  Med “en regndråpe” tror jeg Obstfelder mener at noe er lite, i dette tilfelle altså kloden.

https://www.youtube.com/watch?v=a61qY73SF6o

1 kommentar:

  1. Har du lagt merke til at diktet er todelt? De to første strofene gir en slags hyggelig fremstilling, mens i de to siste blir det mørkere og mer tungsindig?

    SvarSlett