Du må ikke sove






Jeg våknet en natt av en underlig drøm,


det var som en stemme talte til mig,


fjern som en underjordisk strøm -


og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?





- Du må ikke sove! Du må ikke sove!


Du må ikke tro, at du bare har drømt!


Igår blev jeg dømt.


I natt har de reist skafottet i gården.


De henter mig klokken fem imorgen!





Hele kjelleren her er full,


og alle kaserner har kjeller ved kjeller.


Vi ligger og venter i stenkolde celler,


vi ligger og råtner i mørke hull!





Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,


og hvem der kan bli den neste, de henter.


Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?


Kan dere absolutt ingenting gjøre?





Ingen får se oss.


Ingen får vite, hvad der skal skje oss.


Ennu mer:


Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!





Du mener, det kan ikke være sant,


så onde kan ikke mennesker være.


Der fins da vel skikkelig folk iblandt?


Bror, du har ennu meget å lære!





Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.


Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!


Verden har glemt oss! Vi er bedratt!


Du må ikke sove mer i natt!





Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap


og tenke på hvad der gir vinning og tap!


Du må ikke skylde på aker og fe


og at du har mer enn nok med det!





Du må ikke sitte trygt i ditt hjem


og si: Det er sørgelig, stakkars dem!


Du må ikke tåle så inderlig vel


den urett som ikke rammer dig selv!


Jeg roper med siste pust av min stemme:


Du har ikke lov til å gå der og glemme!





Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!


De puster på hatets og ondskapens glør!


De liker å drepe, de frydes ved jammer,


de ønsker å se vår verden i flammer!


De ønsker å drukne oss alle i blod!


Tror du det ikke? Du vet det jo!





Du vet jo, at skolebarn er soldater,


som stimer med sang over torv og gater,


og opglødd av mødrenes fromme svig,


vil verge sitt land og vil gå i krig!





Du kjenner det nedrige folkebedrag


med heltemot og med tro og ære -


du vet, at en helt, det vil barnet være,


du vet, han vil vifte med sabel og flag!





Og så skal han ut i en skur av stål


og henge igjen i en piggtrådsvase


og råtne for Hitlers ariske rase!


Du vet, det er menneskets mening og mål!





Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.


Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.


jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,


på arbeid, på samhold, på kjærlighet!


Men den som ikke vil dø i en flokk


får prøve alene, på bøddelens blokk!





Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!


Der er en eneste ting å gjøre:


Verg dig, mens du har frie hender!


Frels dine barn! Europa brenner!





Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.


Ute var glitrende stjernevær.


Bare en ulmende stripe i øst


varslet det samme som drømmens røst:





Dagen bakenom jordens rand


steg med et skjær av blod og brand,


steg med en angst så åndeløs,


at det var som om selve stjernene frøs!





Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -


Vår tid er forbi - Europa brenner!





Av: Arnulf Øverland


ANALYSE





I dette diktet tror jeg Øverland prøver å “bevise” i tillegg til å gjøre folket klar på hva nazistene faktisk gjør. Han prøver å skrive diktet tosidig hvor “jeg” personen prøve å vekke opp drømmeren for å innse virkeligheten. Han prøver å få han til å stå opp og kjempe mot nazismens ideologier, og den udemokratiske formen å styre på. I førkrigstiden var det mye sinne, elendighet og frustrasjon, og jeg tror Øverland bevist spiller på sinnet for at folk skal lese det.





Teksten bygger seg veldig opp rundt midten av diktet, for så å trappe ned mot slutten. Jeg tror Øverland bevist prøver å få et slags spenningspunkt i diktet. Legg merke til at dette er hvor han spiller på sinnet.





Diktet inneholder totalt atten strofer. Rytmen i diktet er nokså bestemt og det kan påvirke leseren til å ta det mer innover seg. Diktet har varierende strofelenger, men selvom er det veldig regelmessing bygd opp. En annen ting som påvirker rytmen er gjentagelsen av ord eller setninger. For eksempel “Du må ikke sove! Du må ikke sove!” eller “forgjeves, forgjeves”.





Dette diktet kan ha mange tema. Men jeg tenker det hovedsaklig er “Advare mot nazismen”. For eksempel “Du må ikke sove”.





Jeg mener budskapet i diktet også har med nazismen å gjøre. At folket skulle se hva som var i ferd med å skje og måten nazistene kom til å styre på, samt at folk i Europa måtte stå sammen mor nazismen og for menneskerettighetene.




En “generell” metafor i diktet tenker jeg kan være ordet “vekke”. At du ikke blir vekkt fra en drøm, men gjort klar over hva som skjer, og nazistenes form å styre på.

https://www.youtube.com/watch?v=jdKNjPV0ArY